When everything goes to hell..

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne holde kjeft. Bare sitte i et hjørne og være den stille og litt sjenerte jenta jeg egentlig er. Akkurat nå har jeg så lyst å droppe ut av skolen og heller begynne på nytt neste år. Det er faktisk så ille! Jeg har krangla med min bestevenn, og jeg sa noe dumt, noe VELDIG dumt som jeg ikke burde ha fortalt, og likevel gjorde jeg det! Hvis den personen leser det her håper jeg ikke at hun synes det er teit å skrive det her på nettet, men det er den eneste måten jeg kan fortelle henne hvor lei meg jeg er uten at ho kan slette det. Meldinger blir nok slettet, og jeg klarer ikke å ringe. Jeg føler meg så dum, en idiot! Det er jeg jo og for så vidt. Men du, som jeg skriver dette innlegget til, aner ikke hvor vanskelig det er for meg å skrive dette innlegget. Og jeg vet at en annen kommer til å lese dette også. De har kjent hverandre siden barnehagen, og jeg skjønnerr godt hvis ho er sur på meg og. Serves me right, I guess. Men uansett, jeg sa noe forferdelig dumt i går som jeg bare skulle ønske at jeg ikke hadde gjort. Det hadde gjort alt mye lettere. Det jeg er aller mest redd for er at ho ikke vil være venn med meg lenger. Bestevenner skjønner jeg godt, men at ho ikke vil tilgi meg. Det her ser sikket ut som den verste emoteksten, men det er sant det jeg skriver. Har det vondt inni meg, og jeg får det liksom ikke ut. Det blir liksom så dumt at vi skal unngå hverandre de neste tre årene, med tanke på at vi faktisk går i samme klasse og sitter nesten ved siden av hverandre. Det blir slitsomt for meg å hele tiden måtte tenke på at jeg har såra bestevenninna mi. Det er helt jævlig!

Tilbake til ho andre. Alstå den andre bestevenninna mi. Kall ho Silje. Som sagt har ho og "Sara" vært venner siden barnehagen, de kjenner sikkert hverandre ut og inn (ikke bokstavelig). Jeg er så syyyykt redd for at jeg skal miste ho også. Siden de er så gode venner, så blir ho sikkert sur på meg og. Jeg er skikkelig glad i dem begge, men jeg antar at det er sånn som skjer når du gjør eller sier noe dumt. Konsekvensene blir at du mister venner som du er glad i, og jeg synes det er så dumt. Både Silje og Sara er noen hyggelige, koselige, halvveis morsomme jenter. De får meg til å føle meg bedre når jeg er sammen med dem. Jeg ser likheter mellom oss tre, samtidig som det er forskjeller. Det hadde vært bortkasta tid hvis vi brått ikke skulle være venner lenger. Det her er det verste jeg har vært med på, bortsett fra en krangel med en annen bestevenn. Vi klarte å ordne opp i det, noe jeg er veldig glad for. Jeg håper virkelig at jeg og Sara får ordna opp i dette her også. Jeg mente aldri å såre ho, men noen ganger sier jeg ting uten å tenke, uten å virkelig mene det! Når jeg tenker på det, så skal det INGETING til for at et vennskap skal ødelegges. Det tok kun ni små ord for å ødelegge det mellom meg og Sara. Jeg kommer til å måtte bruke flere ord for å gjøre det godt igjen.

Jeg blir sliten av det her. Blir sliten av å gråte, blir sliten av å tenke, blir sliten av å sitte og stirre inn i denne pc-skjermen. Uansett hvor barnslig, emoaktig og teit dette innlegget er, så kan jeg bare si at det bryr jeg meg ikke noe om. Dette innlegget betyr veldig mye for meg. Du aner ikke hvor mye jeg har sippa mens jeg skrev det her. Ikke fordi det er spesielt rørende på noen måte, men alt kommer liksom bare ut. Føler meg som den verste sippungen. I tillegg til å gråte, så er jeg forkjøla. Hele nesa er tett og det renner. Jeg har et giga forbruk av papir nå. Stakkars trær. Tilbake til saken. Før jeg avslutter dette egentlig ganske lange innlegget, så skal jeg bare si at jeg er utrolig glad i deg "Sara". Uansett om vi krangler som bare det, betyr du fortsatt EKSTREMT mye for meg! (Se, jeg brukte oransje for å markere at det er sant, oransje er faktisk yndlingsfargen min!) Selv etter det jeg sa, så håper jeg at du kan tilgi meg. Du er verdens koseligste jente som fortjener bare det beste. Jeg er glad i deg vennen. Det må du aldri glemme <3

- Emilie - *snufs*