Glade jul, hellige jul og advent

Glade jul, hellige jul, engler daler ned i skjul. Og... så kan jeg ikke mer:) Så var del jul igjen da! Har vært lite, men samtidig mye stress med julegaver. Spesielt Maria sin. Jeg og Maria spleisa på Malin sin gave (+ at jeg kjøpte noe ekstra ved siden av til Malin pga av Maria sin gave ble en smule dyrere enn planlagt. Ingen forskjellsbehandling her nei!). Nå er jeg endelig ferdig! Jeg har fått kjøpt gave til: Maria, Malin, mamma, pappa og Therese og nå er jeg endelig ferdig. Den dyreste gava var Therese sin. Brukte en god del for å si det sånn! Nå gleder jeg meg syyyyykt mye til julaften. Har virkleig savna juleribba med poteter, brunsaus og brokkoli. Og lukta av surkål selvfølgelig. Men ikke smaken. FYSJ!

Det gikk lid tid før jeg skrev på nytt igjen føler jeg. Vel, jeg kan jo få lov å skryte litt av at jeg fikk 4(!) på naturfagsprøva. Den jeg "øvde" på. Ja, hehe, eh nei. Jeg ble skikkelig overraska. Skrev egentlig bare bullshit, tror jeg.. Også hadde vi juleavslutning med klassen, 1 STG, forrige søndag og det var ille koselig skal jeg fortelle dere! Dans, stollek, drikkelek (uten drikke vel å merke) og masse annet rart. Vi bestilte pizza, godteri, drakk brus og hadde det koselig. Da stilte jeg opp i julekjolen min og nyklippet/farga hår! Jeg ble ganske fornøyd med sveisen faktisk. Mye enklere å fikse det sånn som det er nå enn da det var langt og EKSTREMT flatt.

Maria i slaget!

I går var det siste skoledag og det er en tradisjon ved Frederik II at man går i kirken og hører skolekoret synger. De var utrolig flinke. Vi skulle være i Glemmen kirke klokka 12, så vi starta skoledagen med en naturfagstime og to timer gym med kanonball og en slags turn (pyramide og noe greier). Etter gymmen dro vi til kirka for å høre skolekoret synge. Kirkebenkene var like harde som granitt. Jeg fikk sykt vondt i halebeinet og i tillegg så jeg ikke noe av det som skjedde foran i kirka. det skjedde ikke så mye, men jeg fikk ikke se koret fordi det satt en person med veldig høyt afrohår foran meg. Men jaja. De var flinke til å synge iallfall.

I dag er det den 20. desember, nei, LØRDAG 20. desember, noe som betyr jobb (posten). Og jobb den 20. desember betyr kaos og MYYYE post. Fikk heldigvis hjelp, ellers hadde jeg brukt halve dagen på å levere posten. Da jeg kom hjem gikk jeg og la meg. sov tre kvarter eller noe, før jeg ble vekka av Therese. PYNTETID! Vi pynta huset og så måtte jeg i butikken for å kjøpe siste rest av gava til Maria. Da vi kom hjem skulle mamma og pappa ut i butikken, akkurat da vi egentlig skulle pynte treet. Det ble veldig pent da vi fikk pynta det. Også lukter det så godt! Jeg er i seriøs julestemning nå. Gleder meg til julaften. det blir koselig. Jula er den absolutt beste tiden i året. Det er skikkelig familietid. Skriver mer senere. Kanskje jeg skulle..? Ja, jeg skulle kanskje det.. På julaften kanskje? På julaften.

Sincerely,
-EMILIE-

When everything goes to hell..

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne holde kjeft. Bare sitte i et hjørne og være den stille og litt sjenerte jenta jeg egentlig er. Akkurat nå har jeg så lyst å droppe ut av skolen og heller begynne på nytt neste år. Det er faktisk så ille! Jeg har krangla med min bestevenn, og jeg sa noe dumt, noe VELDIG dumt som jeg ikke burde ha fortalt, og likevel gjorde jeg det! Hvis den personen leser det her håper jeg ikke at hun synes det er teit å skrive det her på nettet, men det er den eneste måten jeg kan fortelle henne hvor lei meg jeg er uten at ho kan slette det. Meldinger blir nok slettet, og jeg klarer ikke å ringe. Jeg føler meg så dum, en idiot! Det er jeg jo og for så vidt. Men du, som jeg skriver dette innlegget til, aner ikke hvor vanskelig det er for meg å skrive dette innlegget. Og jeg vet at en annen kommer til å lese dette også. De har kjent hverandre siden barnehagen, og jeg skjønnerr godt hvis ho er sur på meg og. Serves me right, I guess. Men uansett, jeg sa noe forferdelig dumt i går som jeg bare skulle ønske at jeg ikke hadde gjort. Det hadde gjort alt mye lettere. Det jeg er aller mest redd for er at ho ikke vil være venn med meg lenger. Bestevenner skjønner jeg godt, men at ho ikke vil tilgi meg. Det her ser sikket ut som den verste emoteksten, men det er sant det jeg skriver. Har det vondt inni meg, og jeg får det liksom ikke ut. Det blir liksom så dumt at vi skal unngå hverandre de neste tre årene, med tanke på at vi faktisk går i samme klasse og sitter nesten ved siden av hverandre. Det blir slitsomt for meg å hele tiden måtte tenke på at jeg har såra bestevenninna mi. Det er helt jævlig!

Tilbake til ho andre. Alstå den andre bestevenninna mi. Kall ho Silje. Som sagt har ho og "Sara" vært venner siden barnehagen, de kjenner sikkert hverandre ut og inn (ikke bokstavelig). Jeg er så syyyykt redd for at jeg skal miste ho også. Siden de er så gode venner, så blir ho sikkert sur på meg og. Jeg er skikkelig glad i dem begge, men jeg antar at det er sånn som skjer når du gjør eller sier noe dumt. Konsekvensene blir at du mister venner som du er glad i, og jeg synes det er så dumt. Både Silje og Sara er noen hyggelige, koselige, halvveis morsomme jenter. De får meg til å føle meg bedre når jeg er sammen med dem. Jeg ser likheter mellom oss tre, samtidig som det er forskjeller. Det hadde vært bortkasta tid hvis vi brått ikke skulle være venner lenger. Det her er det verste jeg har vært med på, bortsett fra en krangel med en annen bestevenn. Vi klarte å ordne opp i det, noe jeg er veldig glad for. Jeg håper virkelig at jeg og Sara får ordna opp i dette her også. Jeg mente aldri å såre ho, men noen ganger sier jeg ting uten å tenke, uten å virkelig mene det! Når jeg tenker på det, så skal det INGETING til for at et vennskap skal ødelegges. Det tok kun ni små ord for å ødelegge det mellom meg og Sara. Jeg kommer til å måtte bruke flere ord for å gjøre det godt igjen.

Jeg blir sliten av det her. Blir sliten av å gråte, blir sliten av å tenke, blir sliten av å sitte og stirre inn i denne pc-skjermen. Uansett hvor barnslig, emoaktig og teit dette innlegget er, så kan jeg bare si at det bryr jeg meg ikke noe om. Dette innlegget betyr veldig mye for meg. Du aner ikke hvor mye jeg har sippa mens jeg skrev det her. Ikke fordi det er spesielt rørende på noen måte, men alt kommer liksom bare ut. Føler meg som den verste sippungen. I tillegg til å gråte, så er jeg forkjøla. Hele nesa er tett og det renner. Jeg har et giga forbruk av papir nå. Stakkars trær. Tilbake til saken. Før jeg avslutter dette egentlig ganske lange innlegget, så skal jeg bare si at jeg er utrolig glad i deg "Sara". Uansett om vi krangler som bare det, betyr du fortsatt EKSTREMT mye for meg! (Se, jeg brukte oransje for å markere at det er sant, oransje er faktisk yndlingsfargen min!) Selv etter det jeg sa, så håper jeg at du kan tilgi meg. Du er verdens koseligste jente som fortjener bare det beste. Jeg er glad i deg vennen. Det må du aldri glemme <3

- Emilie - *snufs*

Sleepless in Vestby

Hello pals and gals. I dette øyeblikk jeg skriver, sitter jeg på rommet til Maria i Vestby. Vi ser på "How to loose a guy in 10 days". Begge er drittrøtte og sletne som få. Jeg vil nå si at jeg har større grunn til å være trøøt, med tanke på at jeg stod opp 06:00! Jeg måtte jobbe jeg. I'm so lucky. Så nå ser vi ut som to dovendyr. Slæææækt. Vet du hva? Det er litt morsomt egentlig, at noen faktisk gidder å lese disse ganske så meningsløse innleggene. Men greit nok, eller hva Malin? Haha.

Ja, altså. Det er ne liten stund siden jeg skrev forrige innlegg og det er egentlig ganske mye som har skjedd siden Halloween. Jeg husker det bare enkelt og greit ikke. Så nå vet du det. Men jeg er jo i Vestby nå da. Kan skje mye rart da. Som for eksempel i stad da jeg og Maria gikk tur med Frida og noen småunger skulle liksom etterligne bikkjebjeff. Jeg var da så ILLE morsom og begynte å etterligne en katt. Maria begynte å le, som vanlig. Nå har jeg også vært så heldig å få møte stemora til Maria. Det var dagens lille høydepunkt! Det må jeg virkelig si, Maria. Jaha. Så da sitter vi her da. Glor tomt inn i en tv-skjerm og får ikke med oss halvparten av det som skjer fordi vi begge er så trøtte at vi kunne ha sovnet stående. Og deretter falt. Jaaa. Nå blir det mye tull egentlig. Haha. Vi ler av alt og ingenting og så blir det stille.

Nå kom jeg på noe. Da jeg skulle ta toget til Moss i stad, for jeg ble henta av Maria og faren der, møtte jeg en gutt fra en fest på Greåker. Neeeei, det var ikke sånn hipp hurra, glad for at jeg møtte deg gutt. Han var så utrolig innpåsliten på festen, og nå møtte jeg han på togstasjonen i Fredrikstad. Han skulle heeeeldigvis ikke samme sted, men det var likevel ikke gøy. Jeg gikk på toget og satt meg behagelig ned i stolen. Da var det selvfølgelig ingen andre plasser enn ved siden av meg som var ledig. Det gikk vel stort sett greit. Vi sa ingenting til hverandre på toget. Ikke at jeg hadde hørt noe hvis han hadde sagt noe, fro jeg hadde plugga musikk i øra. Ikke med vilje altså. Ehe..

Jeg har liksom ikke så mye mer å si nå. Er så sinnsykt trøtt. Tror vi sier at dette holder. Talk to you later, bitches!
- Emilie -

A short update!

Jeg skal vel egentlig bare si at vi ikke var døde cheerleaders på halloweenpartyet likevel. Bare vanlige cheerleaders. Jævla artig! Maria var drita og jeg ble kjent med en gutt i kyllingdrakt. CHICKENWING! Men ja, det var alt. Skal legge ut et bilde av meg og Maria som cheerleaders:) Senere..

Døde cheerleadere og latterkramper

Hei igjen. Tittelen høres kanskje merkelig ut, men det er faktisk helt sant. Nå skal du høre. Jeg, Maria og Malin skal på Halloweenparty hos Mille på fredag og vi har da bestemt oss for å være døde cheerleadere, noe som betyr at vi i går måtte kjøpe kostyme og sånn der ting. Vi dro med riksv. 111/riksv. 109 bussen til Øtfoldhallen. Vi lette gjennom omtrent alle butikkene etter et rødt skjørt som vi skulle bruke. Vi hadde nesten gitt opp før vi gikk inn på lekebutikken for å lete etter dusker. Da så jeg en full cheerleaderdrakt. High School Musical riktig nok, men en cheerleaderdrakt. Trodde jeg skulle dø av latter, men Maria og Malin synes det var en god idè, siden vi ikke fant noe annet, så da kjøpte vi dem. Størrelse 160, barnestørrelser. Det var dritflaut å stå der ved kassa da vi skulle betale for det. Han gutten bak kassa lurte på hva vi skulle, og vi svarte at vi skulle på Halloweenparty. Han begynte å le, og det gjorde vi og. Jeg fikk så vondt i magen av å le. Han mente at det kom til å bli et spesielt Halloweenparty og vi kom til å skille oss ut. Tror nok at han har rett. Jeg dør. Etter leketøysbutikken gikk vi på H&M for å finne hvite strømper/knesokker. Fant det òg vi! Utrolig hva man finner hvis man leter. Vi kjøpte svart øyenskygge til å bruke rundt øynene for å se litt mer sletne ut. Vi gikk innom Nille for å kjøpe rød ansiktsmaling til å lage blod osv. Maria og Malin kjøpte sånne plastikk hoggtenner, men det gadd jeg rett og slett ikke. De var så små.

Vi satt oss ned på en krakk i 5 minutter før vi gikk ut for å ta bussen. For å komme til bussholdeplassen måtte vi gå i en undergang som var jævlig mørk. Jeg tenkte at jeg skulle skremme Maria litt, så jeg sa: Voldtektsmann. Pedobear!
Maria ble så redd at ho skrek, og jeg lo meg nesten i hjel. Malin og for så vidt. Trodde jeg skulle dø av latter. Det ansiktsuttrykket hennes og da! På bussholdeplassen fortsatte jeg og Malin med å skremme stakkars, lille Maria. Vi kødda med at det var edderkopper bak henne og rett ved beina hennes. Ho skrek! Herregud. Jeg lo så jeg nesten begynte å grine. Og så skulle jeg peke på ho for å etterligne reaksjonen hennes, og da skrek ho IGJEN. Jeg og Malin lo godt da for å si det sånn. Hadde den verste latterkrampa. Har aldri ledd så mye som når jeg er sammen med de to. Det er utrolig gøy!

Dette ble egentlig et ganske kort innlegg, men jeg gidder faen ikke å skrive en jævla roman hver gang jeg skriver. Hoho! Hvis jeg skal skrible litt om alt det jeg gjør med Malin og Maria, så.. Vel det kommer til å bli mye til slutt. EDDERKOPP!
-EMILIE-

Let's get this party started.. eh?

Ok, så det tar litt tid mellom hvert innlegg, men samma det(: Iallfall. Nå skal jeg fortelle om en aldri så mislykket fest. Hos meg. Det hele startet med at mamma og pappa skulle være borte fra torsdag til søndag, og så dum som jeg var fortalte jeg det her til Maria. Det første ho tenkte på var: FEST! Jævla partybabe det der altså. Haha! Neida, men det ble til at jeg skulle ha fest hjemme hos meg, selv om mamma hadde sagt at jeg IKKE skulle h fest og IKKE skulle fylle huset med folk. Hva skjedde? Jeg hadde fest og fylte huset med folk, og det kalles omvendt psykologi.

Jeg og, nei vent, MARIA valgte lørdagen som "the big day". Vi skrev opp de vi hadde planlagt å be, og sendte meldinger rundt. Fikk svar fra alle sammen, 14 stk til sammen ca. Jeg tenkte: Det er ikke så ille. Jeg tok så feil. Først spurte en i klassen min om han kunne ta med seg en kamerat, så spurte ei venninne om ho kunne ha med seg ei jente til og til slutt spurte en annen gutt i klassen om han kunen ta med seg en kamerat. Greit, greit, greit! Men så spurte venninna mi om to til kunne komme, og ho ene av dem tok med seg venninna si, og den venninna tok med seg vennene sine. Folk fra Kråkerøy kom plutselig inn døra. STRESS! Så ringte en sånn dude meg på mobilen og spurte om han og to kamerater kunne komme på festen, men da sa jeg nei. Det var allerede mer enn jeg klarte å telle akkurat da. Han spurte om han kunne møte meg utenfor huset for å prate, men nei. Det gadd jeg ikke, men han kom likevel. Jeg slapp han bare ikke inn.

En eller annen tid på kvelden stakk to av venninne mine av. De skulle løpe fra en dude som fulgte etter dem. Jeg skjønte dem godt, for han var slitsom med stor Q! Og han begynte å lage bråk med en annen gutt, men da klikka jeg og skrek at de skulle pelle seg ut hvis de skulle slåås. Det ble det heldigvis ikke noe av. Bestevenninna mi satt seg ned på gulvet i gangen og spydde i ei bøtte. To gutter lå på rommet mitt og han ene spydde, i ei bøtte. Dermed endte jeg opp med å pendle fra gangen og opp på rommet resten av kvelden. Hørtes festlig ut, ikke sant? Så dukka jentevennen til bestevenninna mi opp. Awwww, så søøøte, hvis man ser bort fra spyet og promillen.

Helt i slutten satt noen av gjestene oppe og spilte geni. Det var koselig, men fy faen så høylytte de var! Jeg er sikkert på at de kunne ha knust glass hvis de hadde forsatt i den retningen. Klokka halv 3 på nattan dro de siste gjestene som ikke skulle overnatte. Klokka 3 stekte jeg pizza til meg, Malin og 3 andre gutter. Men middag må man ha.

Dagen derpå lagde vi frokost, rydda og shina opp hele huset. Tja, jeg klarte med glans å velte ei bøtte med ajaxvann utover stueteppet og som det geniet jeg er så prøvde jeg å støvsuge opp vannet! Hva faen tenkte jeg på? Du kan si at den støvsugeren var så godt som død. Den lakk møkkavann og stinka råtten hest. I stedet for å sette den i garasjen eller noe så satt jeg den bare pent tilbake på det lille roterommet. Dæven røske jeg er dum. Mamma og pappa fant ut at jeg hadde hatt fest. Jeg ble avslørt av en liten, gul post-it lapp der det stod hvor mye folk skylte meg av penger for alkohol som jeg hadde lagt ut for dem. Det gikk greit, de ble ikke sure eller noe sånt, men litt lettere irritert pga støvugeren. Jeg skal aldri, ALDRI ha en fest hjemme hos meg igjen. Det er bare for mye stress.

Peace out people!
-EMILIE-

You know, it's a girl thing!

Ok, jeg kunne godt skrevet at dette blir et saklig innlegg, men da måtte ha løyet for dere og det gidder jeg ikke. Jeg må beklage at jeg ikke har skrevet mer enn ett innlegg, og det i sommerferien, men jeg hadde glemt passordet så eh.. Uansett! Siden forrige innlegg har det skjedd ganke mye egentlig. Ganske mye dritt. Sånn so for eksempel nå. For 1 og en halv måned siden ca. var jeg på en fest hos ei venninne. Noe merkelig skjedde der, med ho ikke meg vel og merke, og det har ei venninne av ho igjen gått runndt og spredd videre til folk rundt på hele skolen. La oss si at de to jentene het Lise og Nora. Lise er venninna mi, og Nora er eller VAR venninna til Lise helt til dette skjedde. Lise hadde fått høre av bestevenninna si at Nora hadde fortalt henne og en annen person om det som skjedde på festen. Dette gikk selvfølgelig bestevennina oig spurte Lise rett ut om. Ho virka ganske sur. Så fikk vi høre at Nora hadde fortalt det til flere også. Så bestemte Lise, jeg og en annen venninne, Kari, oss for at vi skulle spørre Lise rett ut om hvorfor ho gjorde det ho gjorde. Lise svarte nei at det hadde ho aldri gjort. Ho så oss inn i øynene og var helt seriøs, men etter jeg og Kari hadde gått til bussen så sier ho til Lise at hvis ho kanskje hadde sagt det så hadde ho ikke ment å såre Lise. HVA FAEN? Hvorfor i helvete sier du det til alle "venner" og kjente på hele den fordømte skolen? Tenk menneske, tenk! Jeg vet hva du/dere tenker: kvinnfolk! Men ja, tittelen sier sitt og det er sånn jenter er. Vi krangler om hver minste ting. Men hvis dere virkelig har noe oppi toppen så skjønner dere hvorfor vi ble forbanna på Nora. She's supposed to be Lise's best friend, you know! Jeg blir litt oppgitt. Jeg håper virkelig at ho skjønner at ho har vært jævlig dujm og tett i huet. Jeg hadde aldri gjort det mot bestevenninna mi, uansett om vi hadde hatt den verste krangelen. Geez.

Jeg måtte bare få det ut. I'm sorry. Men nå kan jeg jo oppsummere litt i tiden mellom det her og sommerferien. Jeg har begynt på Frederik II vettu! Ille kult. Nei, men sånn er det. Her blir jeg mest sannsynlig stuck de neste 3 åra. Ille koselig klasse da:) Wohoo! Men høstferien tok kaka! Da var jeg i Roma med bestevenninna mi Malene:D GUD, så gøy xD Ho feria 16 års dagen sin der, faktisk! (Dust) Jeg ble litt sånn smålig misunnelig på ho, det må jeg ærlig innrømme. Ho fikk til og med en vespa i bursdagsgave, bare for å strø salt i såret;) HAHA! Men det var ille koselig. Shoppa masse klær, sko, bursdagsgave til mamma og gave til søstra mi. Mamma ble veldig glad for gaven ho fikk. Smykke og øredobber fra Swarovski! Billig kan du tru:) (Finn utsikt: ser rett i en murvegg) Ja den siste der var veldig intern, men jeg og Malin tok den ;D Nå skal jeg snart være hjemme alene fra torsdag til søndag:D Men jeg blir overvåket av naboen da eller?! Faen;/ Kjipt. Men det var vel egentlig bare det jeg skulle si/skrive. Jeg har fått åpna bloggen igjen!

xoxo Emilie